Innføring: Konkurs i Norge

De fleste blir en eller annen gang berørt av en konkurs. Det kan være at man er ansatt i en bedrift som går konkurs, man er kontraktsmotpart til noen som går konkurs, eller kanskje blir selskapet man eier eller sitter i styret til tatt under konkursbehandling. Ved en konkurs blir den som er tatt under konkursbehandling underlagt et omfattende og komplekst regelverk, og denne artikkelen gir en oversikt over og innføring til regelverket.

Konkurs er en form for felles gjeldsforfølgning av en insolvent skyldner (dvs personen eller selskapet som tas under konkursbehandling) hvor det tas generalbeslag i skyldnerens formue, verdiene realiseres og fordeles på kreditorene. «Kreditorene» kan både være finanskreditorer (banker og andre finansforetak) og andre som har krav mot skyldneren – slik som arbeidstakere, leverandører og andre kontraktsmotparter. Konkurs er hovedformen for fellesforfølgning etter norsk rett, og en i en eller annen form finner man igjen instituttet i alle jurisdiksjoner vi har jobbet med.

Hensynene bak konkursinstituttet er at det sørger for likebehandling av kreditorene til en insolvent skyldner, det åpner for en effektiv avvikling av skyldnerens virksomhet og fra et samfunnssynspunkt kan en konkurs være en ordnet avvikling av selv store virksomheter.

De prosessuelle sider av en konkurs er i hovedsak regulert av konkursloven (lov 1984/58), mens de materielle regler om kreditorenes og boets rettigheter og forpliktelser er regulert i dekningsloven (lov 1984/59).

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal etter aksjelovene i visse tilfeller tvangsoppløses ved rettslig kjennelse. Dette oppstår gjerne ved unnlatt innlevering av årsregnskap eller ved manglende roller (eks styre eller revisor). Kjennelse om tvangsoppløsning har virkning som kjennelse om konkursåpning.

Ved skifte av insolvent dødsbo er også mange av reglene som gjelder i konkurs gitt tilsvarende anvendelse.

1. Konkursprosessen
Med konkursprosessen mener vi den lovfastsatte fremgangsmåten for fellesforfølgning hvor det i prinsippet tas beslag i alle eiendelene til skyldneren for å fordele verdiene på kreditorene. Nedenfor ser vi nærmere på denne prosessen, hvilke aktører som er involvert og hva som gjøres på de ulike stadier.

1.1. Åpning av konkurs: Oppbud fra debitor/Konkursbegjæring fra kreditor
Det er bare en insolvent skyldner som kan slås konkurs jf. konkursloven § 60. Insolvens forutsetter at skyldneren er både insuffisient og illikvid jf. konkursloven § 61. Insuffisient innebærer at gjelden er større enn aktiva (negativ egenkapital, underbalanse). Illikviditet innebærer at skyldneren ikke klarer å betale sine krav etter hvert som de forfaller (betalingsudyktighet). En insolvent skyldner kan begjære seg selv konkurs, og det kan være straffbart ikke å begjære seg konkurs etter nærmere regler fastsatt i straffeloven.

Grunnlaget for åpning av konkurs er enten konkursbegjæring fra skyldneren selv (oppbud), eller konkursbegjæring fra en kreditor (eksempelvis en bank, en leverandør eller en ansatt). Ved begjæring av konkurs fra en kreditor, benytter en seg ofte av de såkalte insolvensformodningene som er lovfastsatte presumsjoner på at insolvens foreligger jf. konkursloven § 62 og § 63. Det er nærmere regler i loven om innholdet av en konkursbegjæring jf. konkursloven § 66. En kreditor som begjærer skyldneren konkurs, må betale inn et beløp til sikkerhet for boomkostningene. Dersom det er skyldneren selv som begjærer seg konkurs eller konkurs begjæres av en ansatt med et prioritert lønnskrav, stilles det ikke krav til slik innbetaling.

Konkurslovens system er også at det skal åpnes konkurs hvis det har vært gjeldsforhandling etter konkursloven og denne innstilles.

Det er retten som i rettsmøte beslutter om konkurs skal åpnes. Ved oppbud fra skyldneren, har retten valgfrihet om den vil innkalle skyldneren til rettsmøte eventuelt om rettsmøtet avholdes i forbindelse med innlevering av oppbudsbegjæringen. I andre tilfelle skal skyldneren varsles og innkalles til rettsmøte. Rettens beslutning treffes ved kjennelse. Ved kjennelsen om konkursåpning etableres konkursboet. Boet representerer kreditorfellesskapet og overtar rådigheten over skyldnerens formue.

Konkursloven inneholder nærmere regler om hvordan boet skal gå frem, både i forhold til skyldneren, dens kreditorer og andre som blir berørt av konkursen.

1.2. Boets organer
Boet ledes i praksis av en bostyrer som oppnevnes straks etter at konkurs er åpnet. Dette er som regel en advokat som oppnevnes av retten. Hver tingrett har sine tilknyttede advokater som de oppnevner regelmessig, og forslag om bruk av andre advokater blir ofte ikke hensyntatt.

I større bo eller bo hvor vanskelighetsgraden eller forholdene for øvrig tilsier det, kan det oppnevnes et kreditorutvalg. Bostyrer og kreditorutvalget utgjør bostyret. Kreditorutvalget oppnevnes av retten blant representanter for kreditorene. Det er vanlig at store kreditorer er representert i kreditorutvalget.

Lovens utgangspunkt er også at det skal oppnevnes en borevisor, men i praksis unnlates dette i de fleste bo da boets midler ikke forsvarer bruk av revisor. Borevisor skal gå gjennom regnskapene og forretningsførselen til skyldneren, og lage en innberetning basert på dette. Videre skal borevisor revidere boets regnskaper.

Skiftesamling er rettsmøter hvor fordringshaverne i boet kan møte. Vedtak fra skiftesamlingen er bindende for bostyrer og bostyret, med mindre de settes til side av retten.

Tingretten er ikke et ordinært boorgan, men har en viss instruksjons- og kontrollmyndighet over boets organer.

1.3. Boets oppgaver
Bostyrerens oppgave er generelt angitt å ivareta fordringshavernes felles interesse overfor den enkelte fordringshaver og overfor tredjeperson. Boet skal også gå gjennom skyldnerens virksomhet og disposisjoner for å vurdere om det foreligger brudd på næringslovgivningen, konkursregelverket og ulike straffebud. Boet er på mange måter et tilsynsorgan for virksomheten til skyldneren. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal bostyreren i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under bobehandlingen.

Bostyrers oppgave er mer konkret (slik angitt i konkursloven § 85):
– å skaffe rede på hva som er boets eiendeler, derunder å undersøke samt imøtegå påstander om utlevering av verdier som finnes i boet;
– å innfordre utestående fordringer;
– å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig som mulig;
– å bringe på det rene hvilke fordringer som bør godkjennes som dividendeberettiget og eventuelt fortrinnsberettigede i boet;
– å avgjøre – med unntak av sin egen, borevisorens og kreditorutvalgmedlemmenes godtgjørelse – hvilke fordringer som skal godtas som massefordringer og dermed likestilte fordringer;
– å treffe beslutning om opphevelse av konkursbeslaget (abandonering) eller overføring til panthaver for nærmere angitte eiendeler;
– å gi nærmere angitte opplysninger til påtalemyndigheten og Finanstilsynet;
– å gi melding til fylkesmannen s tidlig som mulig dersom virksomheten antas å kunne medføre forurensning som ikke er lovlig uten tillatelse etter forurensningsloven;
– å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale NAV-kontoret om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet.

Boet leverer boinnberetning til retten. Av boinnberetningen vil det fremgå blant annet en oversikt over skyldnerens forretningsførsel, regnskapsførsel, opplysninger om boets stilling, opplysninger om potensielt omstøtelige eller straffbare forhold, og om det er grunnlag for konkurskarantene.

1.4. Boets avslutning
Bobehandlingen kan ha tre hovedtyper av utfall:

(i) Boet kan ha midler som utloddes til kreditorene, og den endelige utlodningen kalles sluttutlodning.

(ii) Boet kan innstilles hvis det ikke er midler til dekning av kreditorene og heller ikke til videre bobehandling.

(iii) Boet kan også tilbakeleveres til skyldneren (bobehandlingen innstilles) dersom det etter bobehandlingen viser seg at det er tilstrekkelig med midler til å dekke kreditorene, og kreditorene samtykker til tilbakelevering. Bobehandlingen er endelig avsluttet når kjennelse om sluttutlodning eller innstilling er rettskraftig.

Dersom skyldneren er en stiftelse eller sammenslutning med begrenset ansvar (eksempelvis et aksjeselskap), skal føreren av Konkursregisteret sørge for at det sendes anmodning om sletting av foretaket i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Etter at aktivaene er realisert, fordeles verdiene på kreditorene etter nærmere bestemte fordelingsregler (se nedenfor om kreditors rettigheter i boet). Endelig utlodning godkjennes av retten.

2. Kreditors rettigheter i boet
Kreditor vil vanligvis ha en rekke rettigheter mot konkursboet som boet plikter å respektere. Nedenfor ser vi nærmere på noen av disse rettighetene.

2.1. Panterett
En kreditor med gyldig og rettsvernet panterett til sikkerhet for sitt krav, har fortrinnsrett til dekning av sitt krav ved realisasjon av panteobjektet. Dersom et formuesgode/panteobjekt er overbeheftet, vil boet vanligvis oppheve konkursbeslaget i panteobjektet ettersom det ikke har noen økonomisk verdi for boet. Men boet har også mulighet for å beslutte samlet salg av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og inkludere panteobjektet i et slikt salg. Panthaveren har da rett til dekning i den verdien som relaterer seg til panteobjektets verdi.

Boet kan realisere pantsatte eiendeler dersom det er en restverdi som tilfaller boet. Overbeheftede eiendeler kan boet som et utgangspunkt ikke selge med slettende virkning for udekkede heftelser. Unntak fra dette gjelder ved salg sammen med andre av boets eiendeler og et samlet salg forventes å gi større utbytte for boet enn om eiendelene selges enkeltvis. Unntak gjelder også ved samlet overdragelse av hele eller deler av virksomheten med sikte på fortsatt drift etter konkursen.

2.2. Særskilte sikkerhetsretter iht lov om finansiell sikkerhetsstillelse
Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (lov 2004/17) inneholder en særskilt lovregulering av visse panterettigheter. Loven gjelder bare mellom juridiske personer, og det kreves at en av partene er en finansinstitusjon, verdipapirforetak eller en lignende «profesjonell part». Videre gjelder loven bare ved pantsettelse av verdipapirer, kontante innskudd og gjeldsfordringer (utrukket kredittilsagn). Sikkerheten kan videre bare stå for oppgjør av et pengekrav eller levering av verdipapirer. Andre panteobjekter, andre former for pantsettelse eller pantsettelse mellom andre typer av parter omfattes ikke av loven.

Innenfor lovens område kan det avtales bruksrett til panteobjektet utover det panteloven åpner for. Loven tillater også realisasjon av panteretten på avtalt måte, uten at tvangsfullbyrdelseslovens regler må følges. Sikkerhetsstillelse under avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse er også langt på vei beskyttet mot omstøtelse etter reglene om sikkerhetsstillelse for eldre gjeld. Sikkerhetsretter etter loven kan videre realiseres uten påhefte av boets legalpanterett til sikkerhet for boomkostninger, og boets rett til å nekte realisasjon de første seks måneder etter fristdagen gjelder ikke.

2.3. Dividenderett
Kreditorer som pretenderer å ha krav mot konkursskyldneren fra tiden før boåpning, må melde disse kravene i boet (fordringsanmeldelse). Både betingede og ubetingede fordringer kan meldes i boet. Tilsvarende kan erstatningskrav som følge av konkursen meldes som krav.

Fordringen som meldes må dokumenteres. Boet vil så føre fordringen på anmeldelseslisten og vurdere om fordringen skal innstilles som godkjent. Den endelige fordringsprøvelsen skjer i skiftesamling.

Dersom en fordring er gyldig pantesikret i skyldnerens eiendeler, vil bare den del av fordringen som ikke blir dekket av pantet gi rett til dividende.

Dividendefordringer gis dekning av midlene som boet har inndrevet gjennom realisasjon av skyldnerens aktiva. De ulike typene av fordringer på skyldneren/boet har imidlertid ulike prioritet, og dekkes etter denne prioritetsrekkefølgen.

Massefordringer – dekningsloven § 9-2: De såkalte massefordringene skal alltid dekkes først. Dette er ikke egentlige dividendefordringer, men fordringer oppstått i tilknytning til selve konkursen. Kategorien omfatter på nærmere vilkår kostnader til begravelse før konkurs, omkostninger ved bobehandling, forpliktelser påført konkursboet (slik som husleie), omkostninger ved forutgående gjeldsforhandling eller offentlig dødsboskifte og visse forpliktelser påført skyldner under gjeldsforhandling eller offentlig dødsboskifte. Det er også et nærmere angitt prioritetsforhold mellom massefordringene.

Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse – dekningsloven § 9-3: I den utstrekning det er dekning for massefordringene, dekkes fordringer av første klasse. Denne kategorien omfatter på nærmere vilkår fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, fordring på feriepenger/feriegodtgjøring, fordring på pensjon, og fordring underholdsbidrag, mv.

Fortrinnsberettigede fordringer av andre klasse – dekningsloven § 9-4: I den utstrekning det er dekning for både massefordringer og fordringer av første klasse, dekkes fordringer av andre klasse. Denne kategorien omfatter på nærmere vilkår fordringer på skatt, ansvar for skattetrekk, fordring på merverdiavgift, fordring på trygdeavgift, og krav på refusjon av toppskatt og trygdeavgift fra aktiv deltaker i skyldnerselskapet.

Alminnelige konkursfordringer – dekningsloven § 9-6: Fordringer som ikke er massefordringer eller fortrinnsberettigede fordringer, og som heller ikke er etterprioriterte fordringer (se nedenfor), dekkes som alminnelige konkursfordringer.

Etterprioriterte fordringer – dekningsloven § 9-7: Etterprioriterte fordringer dekkes sist av alle fordringstyper. Praktisk viktige fordringer i denne kategorien er på nærmere angitte vilkår krav på rente på fordring for perioden etter åpning av bobehandling, fordringer som er avtalt å være etterprioritert og fordring på gaveløfte i insolvent dødsbo.

Fordringer som ikke blir dekket: Konkursskyldneren er i prinsippet fortsatt ansvarlig for gjeld som ikke blir dekket. For selskap med begrenset ansvar (typisk aksjeselskap) og stiftelser skal imidlertid selskapet/stiftelsen slettes etter endt konkursbehandling, og betydningen av ansvar for restgjelden er dermed størst for fysiske personer.

2.4. Motregningsrett
I mange tilfeller kan kreditor få gjort opp sitt krav ved å motregne kravet i en fordring som skyldneren har på kreditor. I den utstrekning fordringene dekker hverandre, gjøres de opp gjennom motregningen. Motregning tillates i konkurs, men de særskilte motregningsreglene som gjelder i konkurs både utvider og innskrenker motregningsretten etter de alminnelige reglene.

3. Boets rettigheter mot kreditor
Boet har også rettigheter mot kreditorene som de på nærmere vilkår plikter å respektere. Nedenfor ser vi nærmere på noen av disse.

3.1. Skyldnerens fordringer
Konkursboet trer som et utgangspunkt inn i skyldnerens krav jf. dekningsloven § 2-2. Siden en kreditor i mange tilfeller også vil ha forpliktelser overfor skyldneren, vil boet gjerne fremme skyldnerens krav mot kreditor. Det vil si at boet kan kreve bankinnskudd som skyldneren hadde utbetalt til seg, fordringer oppstått som følge av levering av varer og tjenester kan kreves utbetalt og eksempelvis erstatningskrav som skyldneren hadde kan fremmes av boet. Samtidig må boet respektere samme innsigelser som skyldneren måtte ha respektert, eksempelvis mangelsinnsigelser mot krav på vederlag for leveranser av varer og tjenester.

3.2. Omstøtelseskrav
Konkursboet kan fremme omstøtelseskrav mot kreditorer og andre som har mottatt verdier fra konkursskyldneren i tiden før konkurs jf. dekningsloven kapittel 5. Omstøtelse innebærer at disposisjonene som omstøtes settes til side, og verdier som er overført fra skyldneren reverseres tilbake til boet. Omstøtelsesreglene har til formål å sørge for likebehandling av kreditorene og å motvirke tapping av skyldneren for formuesverdier i tiden før konkurs. Omstøtelsesreglene kategoriseres gjerne etter hvilke typer disposisjoner de kan angripe, og de vanligste er:

Gaver – dekningsloven § 5-2: Gaver som er gitt fra skyldneren det siste året før fristdagen (vanligvis dagen for innlevering av konkursbegjæring) i konkurs, kan omstøtes. I visse tilfeller omfattes også gaver som er gitt inntil fem år før fristdagen. Begrepet «gave» omfatter både helt og delvis vederlagsfrie disposisjoner. Det finnes også særskilte regler om omstøtelse av urimelig høy lønn mv.

Ekstraordinære betalinger – dekningsloven § 5-5: Ekstraordinær betalinger som kan omstøtes er betalinger med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne, som er foretatt med usedvanlige betalingsmidler eller før normal betalingstid. Slike betalinger kan omstøtes hvis de er foretatt opptil tre måneder før fristdagen, og i noen tilfeller opptil to år før fristdagen.

Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld – dekningsloven § 5-7: Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld kan omstøtes i to situasjoner. For det første kan omstøtelse skje der sikkerhetsretten avtales senere enn gjelden. For det andre kan omstøtelse skje der sikkerhetsretten er avtalt senest samtidig med gjeldsopptaket, men hvor sikkerhetsretten ikke får rettsvern uten unødig opphold. I disse tilfellene kan omstøtelse vanligvis skje for sikkerhetsetableringer som ligger opptil tre måneder før fristdagen i tid. I visse tilfeller utvides dette til to år før fristdagen.

Utlegg som er etablert opptil tre måneder før fristdagen, og i noen tilfeller opptil to år før fristdagen, kan omstøtes jf. dekningsloven § 5-8.

I tillegg til disse objektive omstøtelsesgrunnlagene, kan det fremmes omstøtelseskrav på subjektivt grunnlag jf. dekningsloven § 5-9. Subjektiv omstøtelse kan foretas for disposisjoner utført opptil ti år før fristdagen. Det kreves imidlertid at disposisjonene på nærmere vilkår har vært utilbørlige overfor kreditorfellesskapet. Det stilles også krav til at skyldnerens økonomi var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen. I tillegg kreves det at den begunstigede visste eller burde vite om skyldnerens økonomiske situasjon og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig.

Det finnes også omstøtelsesregler i særlover, slik som ekteskapsloven (lov 1991/47) §§ 51-53 og forsikringsavtaleloven (lov 1989/69) § 16-2.

3.3. Konkursboet legalpanterett – panteloven § 6-4
Ved en lovendring av panteloven (lov 1980/2) i 2004 fikk boet en lovbestemt panterett (legalpanterett) i visse av skyldnerens og tredjepersons formuesgoder til sikkerhet for boomkostninger. Legalpanteretten gjelder i alle av skyldnerens formuesgoder som det hviler pant på, og som kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Den gjelder imidlertid også i formuesgoder som tredjeperson har stilt til sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld og som består på konkurstidspunktet. Dersom skyldnerens formuesgoder er solgt inntil tre måneder før konkursen, kan tingretten beslutte at panthaver som har fått dekning skal føre verdien av legalpanteretten tilbake til boet.

Legalpanteretten er begrenset til fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller det salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte formuesgode. Panteretten har beste prioritet i formuesgodet.

En viktig begrensning ligger i at legalpanteretten bare skal benyttes til å dekke «nødvendige boomkostninger». Utenfor begrepet «boomkostninger» faller kostnader til eksempelvis håndtering av saker under lønnsgarantiordningen, kostnader knyttet til inntreden i skyldnerens kontrakter eller erstatningsansvar som boet pådrar seg. Boomkostningene må også være «nødvendig» noe som innebærer en skjønnsmessig grense for hva boet kan bruke legalpantemidler til.

Enhver panthaver har rett til å innløse boets panterett ved å betale ut verdien av panteretten. Den som betaler ut boet, trer inn i boets rett i formuesgodet. Er det flere panthavere som vil tre inn i formuesgodet, har den med best prioritet fortrinnsrett. Det er også lagt opp til en prosess hvor boet eller innløseren kan be tingretten om fastsette verdien av formuesgodet som skal innløses. Dersom beløpet som er innløst til boet ikke blir påkrevd til nødvendig bobehandling, skal det betales tilbake fra boet.

3.4. Akkorder
Også under konkurs kan skyldneren begjære tvangsakkord med sine kreditorer. Dette følger i stor utstrekning de samme prinsipper som tvangsakkord under gjeldsforhandlinger etter konkursloven. En tvangsakkord kan vedtas selv om en andel av kreditorene motsetter seg dette, og kan gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, likvidasjonsakkord eller en kombinasjon av disse løsningene. Det er sjelden vi opplever tvangsakkord under konkurs, men det kan være aktuelt for private skyldnere som ellers vil hefte for restgjelden etter avslutningen av en ordinær konkursbehandling.

4. Internasjonale konkurser
Et norsk konkursbo tar etter norske regler beslag i skyldnerens eiendeler uavhengig av om de befinner seg i Norge eller i utlandet. Tilsvarende melder utenlandske kreditorer sine krav i boet som blir åpnet i Norge. For et utenlandsk konkursbo blir situasjonen tilsvarende, det tar i prinsippet beslag i skyldnerens eiendeler i Norge og en norsk kreditor må melde krav i det utenlandske konkursboet.

Det er heller ikke uvanlig at utenlanske selskap som har sitt hovedforretningssted i Norge (NUF’er) blir tatt under konkursbehandling i Norge med hjemmel i konkursloven (lov 1984/58) § 146. Norske selskap kan i visse tilfeller bli tatt under konkursbehandling i utlandet, mest kjent er behandling etter den såkalte Chapter 11-prosessen i USA.

Det er imidlertid ikke et enhetlig internasjonalt regelverk som regulerer hvor konkurs skal åpnes i internasjonale forhold samt den rettslige situasjonen til nasjonale konkursbo som fremmer sine krav i andre jurisdiksjoner enn i hjemlandet. Det finnes noen internasjonale konvensjoner som har forsøkt å regulere situasjonen med internasjonale konkurser slik som EUs konkursforordning (Council regulation (EC) 1346/2000) og den nordiske konkurskonvensjonen fra 1933. De fleste spørsmål må imidlertid løses konkret avhengig av hvilken rettslig problemstilling som er aktuell og hvilke jurisdiksjoner som er involvert.

5. Restrukturering gjennom konkurs
I mange tilfeller kan hele eller deler av en virksomhet som har vært gjennom en konkurs danne grunnlaget for en levedyktig bedrift etter konkursen. Dette forutsetter at man har eller etablerer et foretak som kan erverve hele eller deler av virksomheten fra konkursboet og eventuelt panthaverne. Ved kjøp fra konkursboet starter man i stor grad med blanke ark ettersom man ikke må påta seg større forpliktelser enn det avtalen innebærer. Man kan ansette de deler av tidligere arbeidsstokk som man trenger, kontrakter kan kreves reforhandlet og man kan anlegge den størrelse på virksomheten som man mener er formålstjenlig. Til gjengjeld får man begrensede garantier fra boet knyttet til det man erverver, og skyldnerens ansatte og kontraktsmotparter er ikke forpliktet til å være med videre.

6. Kausjonister og medskyldnere
Ved konkurs hos hovedskyldneren kan kreditor som regel kreve innfrielse fra kausjonister eller medskyldnere. Forfallstidspunkt for et kausjonsansvar og omfanget av ansvaret må fastlegges ved en gjennomgang av kausjonsdokumentene og tilhørende dokumentasjon. Finansavtaleloven (lov 1999/46) inneholder nærmere regler om forfall og omfang av kausjonsansvaret. Loven inneholder også krav til varsling og samtykkekrav fra kausjonisten, og korrekt håndtering i forhold til disse reglene kan være avgjørende for å opprettholde et rettmessig krav. Kreditor må også sørge for å avbryte foreldelse i forhold til kausjonistene slik at kravet ikke foreldes.

Våre advokattjenester:
Mislighold

Kontakt:
Advokat/partner Harald Sætermo – mob: 90650410 – epost: has@rime.no