1.1.2. Forretningsbanker

 

Forretningsbanker er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som skaffer seg midler til sin virksomhet ved å ta mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Begrepet er langt på vei negativt definert og må avgrenses mot sparebanker, Norges Bank og foretak opprettet etter særlover. Forretningsbankene kan også drive finansieringsvirksomhet, ved å yte, formidle eller stille garanti for kreditt eller på annen måte medvirke ved finansiering av annet enn egen virksomhet.

 

I norsk rett reguleres forretningsbanker hovedsakelig av forretningsbankloven fra 1961 og finansieringsvirksomhetsloven (lov 1988/40). Det kreves konsesjon for å stifte forretningsbank, og lovverket stiller nærmere krav både til organisasjon, kapitalisering og stifterne.

 

En forretningsbank skal av formelle selskapsorganer ha en daglig leder, et styre, en kontrollkomité, et representantskap og generalforsamling. I tillegg skal det opprettes et revisjonsutvalg som er et forberedende og rådgivende organ for styret, men dette er da ikke et egentlig selskapsorgan. Virksomheten til en forretningsbank skal bestå i å utføre alle tjenester og forretninger som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. En forretningsbank skal som et utgangspunkt ikke drive med eller delta som ansvarlig deltaker eller ansvarlig medeier i varehandel, industri, skipsfart, forsikring eller annen næringsvirksomhet. Det er også begrensninger på adgangen til å eie fast eiendom og aksjer/andeler i annen virksomhet.

 

Hva gjør advokaten?

Forretningsbankene er som beskrevet underlagt et omfattende regelverksregime. Advokatene er gjerne knyttes gjerne til bankene for å rådgi og bistå knyttet til riktig overholdelse av regelverket.