Finansdagen – som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS) – blir i år avholdt 15. mars på KS Agenda Møtesenter i Oslo. Dette er en kursdag særlig rettet mot advokater og jurister som jobber med bank- og finansjus, og i år er det særskilt fokus på låneavtaler.

Finansdepartementet har nå fastsatt samleforskriften til finansforetaksloven. I tillegg er det fastsatt endringer i forskrifter som ikke blir opphevet med samleforskriften. Finansforetaksloven erstattet som kjent sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og deler av forsikringsvirksomhetsloven. Til disse hørte det en rekke forskrifter, og med samleforskriften blir 50 av dagens forskrifter erstattet.

Norske husholdningers forbruksgjeld har nesten fordoblet seg siden 2008, noe som til dels tilskrives omfattende markedsføring av forbruksgjeld. Med høyt opptak av forbruksgjeld antas det å følge gjeldsproblemer for husholdningene, og fra myndighetshold er det ønskelig å motvirke denne utviklingen. Barne- og likestillingsdepartementet har fått utarbeidet et forslag til nye regler om markedsføring av kreditt. Nedenfor har vi sett på hovedpunktene i det som foreslås.

Vi har tidligere hatt omtale av forslagene om gjeldsregister. Det første forslaget til gjeldsregister ble fremsatt av Stoltenberg II-regjeringen, men ble trukket fra Stortinget av Solberg-regjeringen. I Solberg-regjeringens strategi for boligmarkedet som ble presentert sommeren 2015 lå etablering av gjeldsregister inne, og i høst ble et utkast til lovregulering sendt på høring.

EBA – den europeiske banktilsynsmyndigheten – har fastsatt retningslinjer for produktkontroll og styringsordninger for finansielle produkter rettet mot privatmarkedet (EBA Guidelines on product oversight and governance arrangements for retail banking products (POG)). Retningslinjene skal tre i kraft fra 03.01.2017, og Finanstilsynet har bekreftet til EBA at tilsynet vil følge opp retningslinjene og legge de til grunn i sitt tilsynsarbeide. Dette er altså krav som aktører som utvikler eller formidler finansielle produkt rettet mot privatmarkedet bør innarbeide og etterleve.

Med kapitaldekningsregelverket som ble vedtatt i tråd med Basel III fikk vi krav om beregning av motsyklisk kapitalbuffer. Den motsykliske kapitalbufferen, som for tiden er på 1,5 prosent, skal virke bremsende i gode tider og styrke foretakenes motstandsdyktighet i nedgangstider. Siden satsen fastsettes basert på nasjonale forhold, oppstår spørsmålet hvordan denne bufferen skal anvendes på en norsk institusjons engasjement i andre land. Finansdepartementet har nå fastsatt endringer i forskriftene som regulerer dette.

I kjølvannet av finanskrisen vedtok EU i 2010 etableringen av et nytt europeisk finanstilsynssystem, og en rekke EØS-relevante rettsakter fra EU forutsetter at denne tilsynsstrukturen er på plass. For Norge – og tilsvarende for EØS/EFTA-statene – har den nye strukturen vært problematisk siden den åpnet for overnasjonale beslutninger fra EU som ville være i strid med Grunnloven. Etter en ganske lang forhandlingsperiode, ligger det nå an til gjennomføring av tilsynsstrukturen også i Norge og de andre EØS/EFTA-statene.

Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerombudet som skal gjøre det mulig for forbrukerne å sammenligne bank-, forsikrings- og investeringsprodukter. Banker har i flere år hatt plikt til å registrere prisopplysninger på finansportalen.no. Men fra 1. juli er finansforetak også pålagt å lenke til finansportalen.no fra forsiden på sin hjemmeside, og to uker før fristen er det fremdeles mange som ikke har slik lenke.