Finansdagen – som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS) – blir i år avholdt 15. mars på KS Agenda Møtesenter i Oslo. Dette er en kursdag særlig rettet mot advokater og jurister som jobber med bank- og finansjus, og i år er det særskilt fokus på låneavtaler.

Når en næringsdrivende låntaker av en viss størrelse får finansielle problemer, kommer det fort opp løsningsforslag som enten favoriserer låntaker-siden eller kreditor-siden. En vanskelig avveining er hvor langt kreditor plikter å strekke seg for å finne en løsning for låntakeren, alternativt om kreditor kan jobbe for et forslag som er til gunst for kreditor men ikke nødvendigvis for låntaker-siden. Dette kan formuleres som et spørsmål om kreditors lojalitetsplikt overfor låntaker, og en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett gir nyttig veiledning.

En stadig gjenvendende problemstilling for domstolene er hvilke gjeldsposter avgitte kausjoner hefter for. Et tema i denne materien er om kausjonen omfatter bare gjeld som var opparbeidet på kausjonstidspunktet (eldre gjeld), eller også senere pådratt gjeld (ny gjeld). Dette var tema for en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett.

Norsk konkurslovgivning er i dag tilnærmet utelukkende utformet med sikte på nasjonale konkurser i Norge. I et stadig mer internasjonalt næringsliv hvor selskap som blir tatt under insolvensbehandling i stor grad har forgreininger utenfor ett land skaper dette utfordringer – både ved håndheving av en norsk konkurs i andre land og ved utenlandske insolvensbehandlinger som skal håndheves i Norge. Det er nå fremmet et forslag til norsk lovregulering av grenseoverskridende insolvensbehandlinger, og vi har sett på hovedpunktene.

De fleste blir en eller annen gang berørt av en konkurs. Det kan være at man er ansatt i en bedrift som går konkurs, man er kontraktsmotpart til noen som går konkurs, eller kanskje blir selskapet man eier eller sitter i styret til tatt under konkursbehandling. Ved en konkurs blir den som er tatt under konkursbehandling underlagt et omfattende og komplekst regelverk, og denne artikkelen gir en oversikt over og innføring til regelverket.

Begrepet «medlåntaker» er et ganske velbrukt begrep i norsk bank- og finansbransje. Den vanlige forståelsen av begrepet er «solidarisk medskyldner», altså en låntaker som er ansvarlig sammen med en annen låntaker. Begrepet blir imidlertid misforstått og brukt feil, og det er et begrep vi bør slutte å bruke. Nedenfor har vi sett på noen gode grunner til ikke å bruke begrepet.