Finanstilsynet fastsatte tidligere i år retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis hvor det ble stilt krav til bankenes og andre finansforetaks kredittvurdering. Det er ikke vanskelig å gi tilslutning til krav om en forsvarlig kredittvurdering, men det må likevel kunne spørres om regelverket har blitt for strengt.

Høyesterett avsa tidligere i sommer en prinsipielt viktig dom og kjennelse om hvilket lands rett som avgjør om en panterett i internasjonale forhold er ugyldig, mangler rettsvern og kan omstøtes. I tillegg ble det avklart om norske domstoler kan behandle et slikt søksmål fra boet når kreditor er utenlandsk. Vi har sett på hovedpunktene.

I inkasso har det vært en gjengs oppfatning at to terminers mislighold tilsa vesentlig mislighold. Den siste tiden har vi fått noen avgjørelser som tilsier at denne tommelfingerregelen muligens må revurderes.

Finansdagen – som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS) – blir i år avholdt 15. mars på KS Agenda Møtesenter i Oslo. Dette er en kursdag særlig rettet mot advokater og jurister som jobber med bank- og finansjus, og i år er det særskilt fokus på låneavtaler.

Norske husholdningers forbruksgjeld har nesten fordoblet seg siden 2008, noe som til dels tilskrives omfattende markedsføring av forbruksgjeld. Med høyt opptak av forbruksgjeld antas det å følge gjeldsproblemer for husholdningene, og fra myndighetshold er det ønskelig å motvirke denne utviklingen. Barne- og likestillingsdepartementet har fått utarbeidet et forslag til nye regler om markedsføring av kreditt. Nedenfor har vi sett på hovedpunktene i det som foreslås.

Det påligger banker og andre finansforetak å kredittvurdere forbrukerkundene jf. finansavtaloven § 46 b, samt å fraråde inngåelse av kredittavtale dersom økonomiske evne eller andre forhold tilsier at kunden bør avstå fra å ta opp kreditten. Ved vurderingen står kredittkundens inntektsforhold sentralt, og et spørsmål er hvordan kundens utsikt til bonus skal hensyntas. Dette var oppe for Finansklagenemnda Bank i en sak tidligere i år.

Vi har tidligere hatt omtale av forslagene om gjeldsregister. Det første forslaget til gjeldsregister ble fremsatt av Stoltenberg II-regjeringen, men ble trukket fra Stortinget av Solberg-regjeringen. I Solberg-regjeringens strategi for boligmarkedet som ble presentert sommeren 2015 lå etablering av gjeldsregister inne, og i høst ble et utkast til lovregulering sendt på høring.

Det er stor konkurranse om boliglånskundene, og mange kunder innhenter tilbud fra flere banker. Dersom kunden slår til på et ekstra godt tilbud, er det et spørsmål hvor lenge banken plikter å opprettholde det gode rentetilbudet. Dette har Finansklagenemnda Bank sett på i en nylig avgitt uttalelse.

Når en næringsdrivende låntaker av en viss størrelse får finansielle problemer, kommer det fort opp løsningsforslag som enten favoriserer låntaker-siden eller kreditor-siden. En vanskelig avveining er hvor langt kreditor plikter å strekke seg for å finne en løsning for låntakeren, alternativt om kreditor kan jobbe for et forslag som er til gunst for kreditor men ikke nødvendigvis for låntaker-siden. Dette kan formuleres som et spørsmål om kreditors lojalitetsplikt overfor låntaker, og en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett gir nyttig veiledning.

En stadig gjenvendende problemstilling for domstolene er hvilke gjeldsposter avgitte kausjoner hefter for. Et tema i denne materien er om kausjonen omfatter bare gjeld som var opparbeidet på kausjonstidspunktet (eldre gjeld), eller også senere pådratt gjeld (ny gjeld). Dette var tema for en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett.