Finansklagenemnda er med virkning fra 01.01.2017 godkjent som klageorgan etter lov om klageorganer for forbrukersaker. For å tilpasse seg til det nye lovverket, er både vedtektene og saksbehandlingsreglene endret. Nedenfor har vi sett på endringene – fortrinnsvis med fokus på Finansklagenemnda Bank.

Finansdagen – som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS) – blir i år avholdt 15. mars på KS Agenda Møtesenter i Oslo. Dette er en kursdag særlig rettet mot advokater og jurister som jobber med bank- og finansjus, og i år er det særskilt fokus på låneavtaler.

Med finansforetaksloven ble bankene pålagt å tilby og motta kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. Ved innføring av bestemmelsen lot man det være opp til bankene å finne hensiktsmessige løsninger for å oppfylle lovens krav. Nå har imidlertid Finansdepartementet sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste kontanthåndteringsplikten – i første omgang begrenset til regulering av plikten i krisesituasjoner.

Det er veldig vanlig at kontohaver gir andre fullmakt til å disponere sin konto. Men hvis andre enn kontohaver skal disponere konto, krever det en skriftlig fullmakt som kan dokumenteres i ettertid. Dette ble understreket av Finansklagenemnda Bank i en nylig uttalelse.

Finansdepartementet har nå fastsatt samleforskriften til finansforetaksloven. I tillegg er det fastsatt endringer i forskrifter som ikke blir opphevet med samleforskriften. Finansforetaksloven erstattet som kjent sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og deler av forsikringsvirksomhetsloven. Til disse hørte det en rekke forskrifter, og med samleforskriften blir 50 av dagens forskrifter erstattet.

Norske husholdningers forbruksgjeld har nesten fordoblet seg siden 2008, noe som til dels tilskrives omfattende markedsføring av forbruksgjeld. Med høyt opptak av forbruksgjeld antas det å følge gjeldsproblemer for husholdningene, og fra myndighetshold er det ønskelig å motvirke denne utviklingen. Barne- og likestillingsdepartementet har fått utarbeidet et forslag til nye regler om markedsføring av kreditt. Nedenfor har vi sett på hovedpunktene i det som foreslås.

Det påligger banker og andre finansforetak å kredittvurdere forbrukerkundene jf. finansavtaloven § 46 b, samt å fraråde inngåelse av kredittavtale dersom økonomiske evne eller andre forhold tilsier at kunden bør avstå fra å ta opp kreditten. Ved vurderingen står kredittkundens inntektsforhold sentralt, og et spørsmål er hvordan kundens utsikt til bonus skal hensyntas. Dette var oppe for Finansklagenemnda Bank i en sak tidligere i år.

Vi har tidligere hatt omtale av forslagene om gjeldsregister. Det første forslaget til gjeldsregister ble fremsatt av Stoltenberg II-regjeringen, men ble trukket fra Stortinget av Solberg-regjeringen. I Solberg-regjeringens strategi for boligmarkedet som ble presentert sommeren 2015 lå etablering av gjeldsregister inne, og i høst ble et utkast til lovregulering sendt på høring.

EBA – den europeiske banktilsynsmyndigheten – har fastsatt retningslinjer for produktkontroll og styringsordninger for finansielle produkter rettet mot privatmarkedet (EBA Guidelines on product oversight and governance arrangements for retail banking products (POG)). Retningslinjene skal tre i kraft fra 03.01.2017, og Finanstilsynet har bekreftet til EBA at tilsynet vil følge opp retningslinjene og legge de til grunn i sitt tilsynsarbeide. Dette er altså krav som aktører som utvikler eller formidler finansielle produkt rettet mot privatmarkedet bør innarbeide og etterleve.