I kjølvannet av finanskrisen vedtok EU i 2010 etableringen av et nytt europeisk finanstilsynssystem, og en rekke EØS-relevante rettsakter fra EU forutsetter at denne tilsynsstrukturen er på plass. For Norge – og tilsvarende for EØS/EFTA-statene – har den nye strukturen vært problematisk siden den åpnet for overnasjonale beslutninger fra EU som ville være i strid med Grunnloven. Etter en ganske lang forhandlingsperiode, ligger det nå an til gjennomføring av tilsynsstrukturen også i Norge og de andre EØS/EFTA-statene.

Lov om finansiell sikkerhetsstillelse åpner for å avtalefeste realisasjonsmåter som avviker fra tvangsfullbyrdelsesloven. Men hvilke krav som stilles til slike avtaler og hvordan panthaver kan gå frem ved tiltredelse av pantet har vært noe uavklart. En nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett gir nyttige avklaringer av disse forholdene.

EUs nye finanstilsynsstruktur med tilsynsorganene EBA, ESMA og EIOPA for henholdsvis bank-, verdipapir- og forsikringstilsyn forutsetter at organene kan fatte vedtak som er direkte bindende for nasjonale myndigheter og institusjoner/private parter. Norge kunne ikke tiltre denne strukturen ettersom det innebar grunnlovsstridig overføring av myndighet. Det er nå kommet til enighet om en løsning mellom EU og EØS EFTA-landene.