5. Gjeldsforhandling

 

Gjeldforhandling etter konkursloven kan begjæres av en skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Slik gjeldsforhandling er en form for fellesforfølgning og det tas generalbeslag i skyldnerens formue. Gjeldsforhandling kan lede ut i enten en frivillig gjeldsordning, eller en tvungen gjeldsordning. En frivillig gjeldsordning forutsetter at alle kreditorer samtykker i løsningen, og kan blant annet gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden eller en kombinasjon av disse elementene. En tvungen gjeldsordning kan vedtas selv om en andel av kreditorene motsetter seg dette, og kan gå ut på betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, likvidasjonsakkord eller en kombinasjon av disse løsningene.

 

Retten avsier kjennelse for om gjeldsforhandling skal åpnes. Dersom gjeldsforhandling åpnes, vil retten oppnevne en gjeldsnemnd. Gjeldsnemnda består av en leder – ofte en advokat – og fra ett til tre andre medlemmer.

 

Under gjeldsforhandlingene beholder skyldneren rådigheten over sin formue, men under gjeldsnemndas tilsyn. Det er også begrensninger i adgangen til å begjære skyldneren konkurs og å ta utlegg mens gjeldsforhandlingene pågår.

 

Gjeldsordningsloven (lov 1992/99) inneholder en spesialregulering av frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner, og er innenfor sitt virkeområde et alternativ til konkurslovens regler om gjeldsordning.