3. Domstolene

 

De alminnelige norske domstolene er naturligvis de viktigste instansene for løsning av tvister i Norge. Løsning av rettstvister er i hovedsak regulert av tvisteloven (lov 2005/90) og domstolloven fra 1915.

 

Tingrettene er ordinært første instans av de alminnelige domstolene i sivile saker, men fungerer også som ankeinstans for dommer avsagt i forliksrådet samt for særskilt anke over kjennelser og beslutninger fra forliksrådet. Landet er delt inn i nærmere bestemte rettskretser, og hver tingrett har sin rettskrets. De tidligere betegnelser på tingretten avhengig av hvilke saker den behandlet, er avskaffet. Begrepene ”skifterett”, ”vergemålsrett” og ”namsrett” er ikke lenger i bruk, nå heter retten ”tingrett” uavhengig av hvilke saker den behandler. Det finnes imidlertid noen særdomstoler, slik som jordskifteretten.

 

Den som har til hensikt å saksøke noen, plikter først å varsle sin motpart om dette. Det skal opplyses om hvilke krav som gjøres gjeldende, grunnlaget for kravet og hvilke bevis parten er i besittelse av. Varselet skal som et utgangspunkt være skriftlig, og motparten skal oppfordres til å ta stilling til det kravet som er fremsatt. Det skal også undersøkes om det er grunnlag for en minnelig løsning.

 

Selve behandlingen for tingretten startes ved at saksøkeren ved sin advokat sender stevning til retten hvor kravet fremsettes, det redegjøres for grunnlaget for kravet og de bevis som saksøkeren vil føre legges ved eller opplyses om. Etter en foreløpig prøvelse av at stevningen, sender tingretten stevningen til den som er saksøkt og pålegger denne å inngi et tilsvar til stevningen innen en gitt frist. Etter innlevering av tilsvar og gjennomføring av videre forberedende saksbehandling, kommer saken vanligvis opp for retten som hovedforhandling. Hovedforhandlingen foregår som møte i retten og ledes av rettens administrator. Etter avslutning av hovedforhandling, tas saken opp til doms. Det kan avsies dom umiddelbart etter avslutning av hovedforhandling, men vanligvis blir dom avsagt noen uker senere.

 

Tvisteloven har også en egen ordning for såkalt småkravsprosess, hvor behandlingen av mindre og enklere krav skal være mer summarisk enn det som følger av en ordinær hovedforhandling.

 

Prinsippet om at partene bør prøve å finne en minnelig løsning på tvisten er også sentralt i tvisteloven. Retten har derfor en oppfordring til å forsøke å mekle mellom partene på ethvert trinn av saken. I tillegg kan det berammes eget møte for gjennomføring av såkalt rettsmegling som er et møte særskilt berammet for megling.

 

Lagmannsretten er ankeinstans over dommer, kjennelser og beslutninger fra tingretten. Det er imidlertid ikke alle anker som kommer inn til lagmannsretten for avgjørelse. Både reglene om avvisning av anker av formelle grunner, opphevelse ved klare saksbehandlingsfeil og reglene om siling av saker som slipper inn for lagmannsretten vil gjøre at ikke alle saker blir behandlet av lagmannsretten.

 

Høyesterett dømmer i siste instans, men langt fra alle anker på lagmannsrettens dommer, kjennelser og beslutninger slipper inn for Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg avgjør en rekke av ankesakene knyttet til kjennelser og beslutninger fra lagmannsretten. I tillegg ”siler” Ankeutvalget både anker over dommer, kjennelser og beslutninger slik at bare en kvalifisert del av disse kommer inn til behandling i Høyesterett.

 

Hva gjør advokaten?

Dersom man blir involvert i rettssak for domstolene bør man alltid være representert ved advokat. Prosessen knyttet til hvordan en sak forberedes og føres for domstolen er inngående regulert, og det er viktig for å ivareta egen posisjon at saken blir fremlagt korrekt. Advokaten utformer som en del av dette stevning, tilsvar og eventuelle prosesskriv. I disse fremsettes de relevante krav, de juridiske påstander formuleres og bevis bringes inn i saken. Motparten plikter også å bidra til å forberede saken, og advokaten kan følge opp at dette skjer. Sakens materielle side (det vil si de krav man fremsetter) skal også fremstilles for retten og begrunnes. Møtene i retten følger også et nærmere bestemt regelsett, og det er regler for opptreden i retten og hvordan saken føres. En god advokat kan presentere saken innenfor denne rammen på en korrekt og overbevisende måte.