3. Betalingstransaksjoner

 

Betalingstransaksjoner kan kort og upresist defineres som innbetaling, overføring eller uttak av midler. Det finnes en rekke måter å gjennomføre betalingstransaksjoner på og tilsvarende instrumenter som tilbyr tekniske løsninger for betalingstransaksjoner.

 

De privatrettslige sider av betalingstransaksjoner er regulert i finansavtaleloven kapittel 2. Reglene er ufravikelige i forbrukerforhold, mens de i næringsforhold i stor grad er fravikelige. Betalingstransaksjoner er ofte grensekryssende, noe som har ført til behov for internasjonal regulering. Den sentrale regulering i EØS er implementeringen av betalingstjenestedirektivet (2007/64/EF), og denne er innarbeidet i finansavtalelovens regler.

 

Loven inneholder nærmere regler om blant annet:

  • Avtaler knytte til betalingstransaksjoner
  • Belastningsfullmakter
  • Håndtering av betalingsordrer
  • Tilbakekall av betalingsordrer, feilbetalinger mv
  • Informasjon om betalingstransaksjoner
  • Overføringstid, renteberegning og veksling
  • Tid og sted for betaling, ansvar for forsinkede betalinger
  • Tilbakeholdsrett og motregning
  • Misbruk av konto og betalingsinstrument (typisk kortmisbruk) av andre.