Forslag til strengere regler for markedsføring av kreditt

Norske husholdningers forbruksgjeld har nesten fordoblet seg siden 2008, noe som til dels tilskrives omfattende markedsføring av forbruksgjeld. Med høyt opptak av forbruksgjeld antas det å følge gjeldsproblemer for husholdningene, og fra myndighetshold er det ønskelig å motvirke denne utviklingen. Barne- og likestillingsdepartementet har fått utarbeidet et forslag til nye regler om markedsføring av kreditt. Nedenfor har vi sett på hovedpunktene i det som foreslås.

Utredningen er ført i pennen av den danske juristen Tanja Jørgensen. Den er begrenset til å se på regelverket knyttet til markedsføring av kreditt, og har tatt utgangspunkt i et forslag fra Forbrukerombudet. Andre muligheter for å begrense låneopptak – som fraråding eller grense for låneopptak – er følgelig ikke vurdert.

1. Forbud mot rabatter og koblingssalg
Forslaget inneholder et forbud mot å kreve inngåelse av kredittavtale eller bruk av en eksisterende kredittavtale for å ha rett til å inngå en avtale eller for å få en annen vare eller tjeneste til bedre vilkår enn man ellers ville fått. Dette vil typisk ramme rabattkort og lojalitetsprogram som er knyttet til betaling for den aktuelle tjeneste eller vare med et spesielt kredittkort. Forbudet vil til dels overlappe forbudet i produktpakkeforskriften jf. utkast til samleforskrift til finansforetaksloven, men forslaget inneholder ikke unntakene for tilknyttede tjenester og pakkeløsninger som er begrunnet i kostnadsbesparelser.

Markedsføringen skal heller ikke tilby gaver, fordeler i kundelojalitetsprogram, deltakelse i konkurranser/spill, eller vervekampanjer. Når det ytes gaver eller andre fordeler, fryktes det at kunden har sitt fokus på gaven eller fordelen, og ikke sitt behov for kreditt. Vervekampanjer er ansett som uheldige siden markedsføringen reelt sett blir foretatt av ververen, og da er det lite sannsynlig at de lovpålagte opplysninger blir gitt.

2. Forbud mot markedsføring som oppfordrer til uansvarlig låneopptak
Det foreslås også med inspirasjon fra en rekke europeiske land et forbud mot markedsføring som oppfordrer til uansvarlig låneopptak. Som eksempel på slik markedsføring nevnes å fremheve hvor hurtig kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar på en kredittsøknad (som ikke gjelder boliglån), at terskelen for å få innvilget kreditt er særlig lav, eller å fremheve hvor enkel søkeprosessen er. Forbrukerombudet har tidligere reagert på markedsføring som fremhever hvor raskt og enkelt man kan få svar på en kredittsøknad, men med forslaget blir denne praksisen hjemlet.

3. Forbud mot direkte markedsføring
Visse former for markedsføring som retter seg direkte til den enkelte kunde skal også være forbudt. Dette skal gjelde adressert reklame og telefonsalg uten forutgående uttrykkelig samtykke fra forbrukeren. Ved at samtykkekravet er kvalifisert til at det må være uttrykkelig søker man å unngå indirekte samtykker, eksempelvis ved at forbrukeren uforvarende samtykker ved deltakelse i konkurranser eller lignede. Det skal heller ikke være tillatt å markedsføre kredittavtaler direkte til forbrukere ved dørsalg eller standssalg.

4. Utvidelse av kravet til kontantinnsats ved kredittkjøp
Kravet til kontantinnsats ved visse kjøp på kreditt i forbrukerforhold har vi hatt i norsk rett i lang tid. I dag er det et unntak fra kontantinnsatskravet for «kontokjøp», noe som er tolket slik at dersom kjøpet betales med en kredittkort så er det ikke nødvendig for kunden å betale en kontantandel. I forslaget til nye regler foreslås det å begrense dette unntaket til «kontokjøp, med mindre kontokredittavtalen formidles av selgeren». Tanken er at dersom selgeren tilbyr kredittkort samtidig med kjøp av varen, så bør det betraktes likt med situasjonen hvor selgeren tilbyr kreditt – og kravet til kontantinnsats skal komme til anvendelse.

5. Forbrukerombudets tilsynskompetanse gjøres mer generell
I forslaget er det også tatt til orde for at Forbrukerombudets tilsynskompetanse skal omfatte alle bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i finansavtaleloven kapittel 3 i forbrukerforhold. Dagens bestemmelse er etter sin ordlyd begrenset til «kjøp av varer eller tjenester på kreditt i forbrukerforhold og ved forbrukerleie», og det har reist spørsmål om Forbrukerombudet har kompetanse ved rene blancolån. Denne usikkerheten skal med dette bli ryddet av veien. Finanstilsynets tilsynskompetanse vedrørende bestemmelsene i finansavtaleloven kapittel 3 beholdes.

6. Videre fremdrift
Etter det vi kjenner til er utredningen sendt over til Justisdepartementet for videre håndtering ettersom Justisdepartementet har ansvaret for finansavtaleloven. Det kan nok forventes at Justisdepartementet sender utredningen på høring, men hvorvidt og hvordan dette forslaget vil bli videreført er i skrivende stund ikke avklart.

Relaterte artikler:
● Innledning kreditter
● 25.04.2016 Finansklagenemnda aksepterer valutalån til forbrukerkunder
● 18.03.2016 Markedsføring av lån og kreditt – kravet til representativt eksempel
● 28.10.2015 Fraråding låneopptak – finansavtaleloven § 47 – foreldelse
● 01.09.2015 Opplysningsplikten overfor forbruker før inngåelse av låneavtale
● 04.05.2015 4 gode grunner til ikke å bruke begrepet «medlåntaker»

Våre advokattjenester:
Dokumentasjonsutarbeidelse

Kontakt:
Advokat/partner Harald Sætermo – mob: 90650410 – epost: has@rime.no