4 gode grunner til ikke å bruke begrepet «medlåntaker»

Begrepet «medlåntaker» er et ganske velbrukt begrep i norsk bank- og finansbransje. Den vanlige forståelsen av begrepet er «solidarisk medskyldner», altså en låntaker som er ansvarlig sammen med en annen låntaker. Begrepet blir imidlertid misforstått og brukt feil, og det er et begrep vi bør slutte å bruke. Nedenfor har vi sett på noen gode grunner til ikke å bruke begrepet.

1 Begrepet blir misforstått av kunden
Finansavtaleloven skiller mellom en låntaker (kredittkunden) og kausjonist. Skillet er klart ettersom låntakeren er prinsipalt ansvarlig, mens kausjonisten er subsidiært ansvarlig dersom låntaker ikke klarer å betjene lånet. En medlåntaker er ikke definert noe sted, og det er ikke klart etter loven om medlåntaker skal behandles som låntaker eller kausjonist. Den som stiller seg som «medlåntaker» oppfatter ofte – og med urette – sin rolle som subsidiær siden den ikke er selve «låntakeren» (se eksempelvis Bankklagenemndas uttalelse 2005-157). Tilsvarende begrep, slik som «medansvarlig» eller «medsøker», fører også til misforståelse. Man kan si at medlåntakeren selv er nærmest til å bære ansvaret for sin misforståelse, men samtidig må det tas høyde for ulike forutsetninger både med hensyn til språk og erfaringsbakgrunn. Misforståelsen på kundesiden tilsier forsiktighet med bruk av begrepet.

2 Medlåntakeren er i realiteten en kausjonist
Finansavtaleloven har strenge krav til kausjonsavtaler, men inneholder ingen definisjon av hvem som er «kausjonist». Kort og noe upresist kan man si at en kausjon er en overenskomst med en annens fordringshaver om at kausjonisten skal være ansvarlig sammen med hovedskyldneren, hvor kausjonen avgis for å sikre oppfyllelse av hovedforpliktelsen (sikringsformål). Det forekommer at den som reelt sett er en kausjonist, blir behandlet som en medlåntaker. Med dette blir ikke finansavtalelovens krav til kausjonsavtaler overholdt. Kommer det til tvist, kan retten legge til grunn at medlåntakeren i realiteten har vært en kausjonist og siden finansavtalelovens krav til kausjonsavtaler ikke er overholdt, kan ansvaret for medlåntakeren blir lempet eller falle helt bort (se eksempelvis Finansklagenemnda sak 2011-29 som fritar for solidaransvar, LB-2014-53134 går derimot langt i å unnta kausjonsreglene fra anvendelse).

3 Medlåntakeren blir glemt
Det kan virke som om kundesystemene i bankene og de øvrige finansforetakene ikke håndterer medlåntakerne på en god måte. Fra rettspraksis har vi eksempler på at informasjon om mislighold av lånet ikke kommer til medlåntakeren før saken er gått til inkasso eller tvangsrealisasjon er begjært. Det er også eksempler på at endringsavtaler inngås eller at sikkerheter frigis, uten at medlåntakeren gir sin aksept. Riktignok har Finansklagenemnda i sin praksis forutsatt at banken/finansforetaket kan forholde seg til én av flere låntakere og forutsette at denne kommuniserer videre til de andre (se eksempelvis Finansklagenemnda Bank 2012-427). Men manglende informasjon og innhenting av samtykke kan føre til innsigelser når ansvaret mot medlåntakeren endelig gjøres gjeldende.

4 Det er uklart hvilken rettslig posisjon en medlåntaker har
Som nevnt ovenfor er det ikke klart etter finansavtaleloven hvilken rettslig posisjon medlåntakeren har. Hvis det ikke er snakk om et fordekt kausjonsforhold, vil utgangspunktet være at finansavtalelovens kapittel 3 om kredittavtaler mv. kommer til anvendelse. Fra rettspraksis ser vi imidlertid at det ofte stilles krav til finansinstitusjonen utover dette, hjemlet i det vage begrepet «lojalitetsforpliktelser i kontraktsforhold» (se eksempelvis LB-2014-53134). Det oppstilles gjerne krav til finansinstitusjonen til å ivareta «medlåntakeren» utover det som følger av loven. Siden det ikke er klart angitt hva som er lojalitet i kontraktsforhold, er det ofte vanskelig å legge slike krav inn i en finansinstitusjons systemer. Det er også vanskelig å utdanne medarbeidere slik at de fortløpende kan vurdere hva slike ulovfestede prinsipper tilsier i ulike situasjoner.

Alt i alt mener jeg at man bør unngå bruk av begrepet «medlåntaker». I stedet bør finansinstitusjonen forholde seg til låntakere («kredittkunden» etter finansavtaleloven) eller kausjonister. Hvis man fremdeles foretrekker å bruke begrepet «medlåntaker» bør det fremgå klart hva som ligger i dette ansvaret, og institusjonen bør være sikker på at medlåntakerens interesser blir ivaretatt i samsvar med loven og prinsippene om lojalitet i kontraktsforhold.

Relaterte artikler:
● 
Innledning: Kausjoner
Innledning: Mislighold, Kausjonister og medskyldnere
02.10.2012 Høyesterett om utforming og forståelse av garantier Silvercoin-dommen
● 03.01.2013 Finansklagenemnda Bank: Opplysningsplikt overfor kausjonist 2012/481 
● 07.05.2014 Omfatter frafall av «security interest» også frafall av motregningsrett 

Våre advokattjenester:
● 
Dokumentasjonsutarbeidelse
Mislighold

Kontakt:
Advokat/partner Harald Sætermo – mob: 90650410 – epost: has@rime.no