Konkursboets legalpanterett til besvær

Publisert 30.01.2014 av Harald Sætermo 

Konkursboets legalpanterett til dekning av boomkostninger har siden den ble introdusert i 2004 gitt grobunn for tvister og uavklarte spørsmål. I den siste tiden har det kommet noen avklaringer av regelverket og vi har sammenfattet det vi mener er de viktigste avklaringene.

Konkursboets legalpanterett til dekning av boomkostninger har siden den ble introdusert i 2004 gitt grobunn for tvister og uavklarte spørsmål. I den siste tiden har det kommet noen avklaringer av regelverket og vi har nedenfor sammenfattet det vi mener er de viktigste avklaringene.

1 Innledning
Kort fortalt er boets legalpanterett en lovfastsatt panterett i konkursskyldnerens eiendeler som er beheftet med pant på konkursåpningstidspunktet, og som kan være grunnlag for utlegg eller konkursbeslag. Har skyldneren solgt formuesgoder de siste tre månedene før konkursen, kan tingretten på nærmere vilkår beslutte at verdien av legalpanteretten skal føres tilbake til boet. Videre er boet gitt legalpanterett i formuesgoder som tredjeperson har stilt til sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld (realkausjon/ tredjemannspant) og hvor sikkerheten består på konkurstidsåpningspunktet. Størrelsen på legalpanteretten er inntil fem prosent av formuesgodets verdi, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret (kr. 602 000) i hvert realregistrert formuesgode. Legalpanteretten kan bare brukes til dekning av nødvendige boomkostninger, og legalpanteretten skal ha beste prioritet.

Fra disse kurante utgangspunktene har det oppstått behov for en rekke avklaringer i praksis.

2 Omfatter legalpantet også formuesobjekter i utlandet?
Boet tar som kjent beslag i skyldnerens formue i utlandet. I henhold til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling omfatter legalpantereglene i prinsippet også i formuesobjekter registrert i utlandet. Dette forutsetter imidlertid at det relevante land anerkjenner norske regler om legalpant som bindende for sitt eget pantesystem, noe som neppe er så veldig utbredt.

3 Boet kan ikke gjøre legalpanteretten gjeldende dersom det har tilstrekkelig andre frie midler
Det følger av loven at boet bare kan benytte legalpanteretten til dekning av nødvendige boomkostninger. Dersom boet har andre midler som kan dekke boomkostningene, skal det  ikke fremmes krav om dekning under legalpanteretten. Men ofte kan det være usikkert hvilke verdier boet besitter og hvor mye som vil gå med til nødvendige boomkostninger. I praksis kan dette løses ved at boet og panthaver/eier blir enige om en dekningsordning eventuelt kan boet i noen tilfeller utskyte dekningskravet under legalpanteretten til avslutning av bobehandlingen. Dersom dekningen under legalpanteretten må avklares før avslutning av bobehandlingen, og partene ikke blir enige, må spørsmålet om boet trenger midlene avgjøres foreløpig av tingretten (konkursretten). I henhold til en kjennelse fra Høyesterett av 15.01.2014 vil det være tilstrekkelig om tingretten ved denne avgjørelsen tar i betraktning hva som erfaringsmessig er pådratt av kostnader så langt og at boets frie midler ikke vil være tilstrekkelig til å dekke videre nødvendig boarbeid. Ved denne vurderingen vil tingretten ha et betydelig skjønn. Dersom retten kommer til at det skal tas dekning under legalpanteretten, så kan det kreves 5 prosent av formuesgodets verdi/700 ganger rettsgebyret uten krav til ytterligere skjønn over hva som er nødvendig til dekning av boomkostninger (RG 2011 s. 837). Dersom boet i en foreløpig runde har fått dekning, men det ved boets avslutning viser seg at det ikke var behov for dekningen fra legalpanteretten, så skal overdekningen fra legalpanteretten tilbakebetales fra boet.

4 Forholdet til konkursskyldnerens tidligere eiendeler som er solgt med påhefte av pant
Det er klart at legalpanteretten gjelder i formuesgoder som skyldneren eier og som er beheftet med pant på konkurstidspunktet. Dersom skyldnerens formuesgoder er solgt i tre måneders perioden før konkurs, kan boet på nærmere vilkår kreve verdien av legalpanteretten fra panthavere som har fått dekning. Det er videre klart at legalpanteretten gjelder tilsvarende i tredjepersons formuesgode når denne har stilt formuesgodet som pant for skyldnerens gjeld og sikkerheten består på konkurstidspunktet. Dersom konkursskyldneren derimot i sin tid har pantsatt sitt formuesgode, deretter solgt det med påhefte av pantet, for så å gå konkurs – er det antatt i en kjennelse fra Agder lagmannsrett 27.11.2013 at boet ikke kan hevde legalpanterett mot den nye eieren og panthaveren. Bakgrunnen er at det ikke er konkursskyldnerens eiendel (lovens alternativ 1), og den nye eieren har heller ikke ”stilt” formuesgodet som pant for skyldnerens gjeld (lovens alternativ 2).

5 Ikke krav til tinglysing av legalpant før tvangsrealisasjon
Dersom boet har fått legalpanterett i et formuesgode, kan verdien frigjøres ved at andre panthavere innfrir boets krav og trer inn i boets legalpanterett. I realkausjonstilfellene kan eieren av formuesgodet (kausjonisten) også innfri boets krav. Dersom ingen vil innfri, må boet iverksette et tvangssalg for å realisere verdien. Det har vært uklart om boet da først må tinglyse sin legalpanterett for å få tvangsgrunnlag, for så å bruke den tinglyste panteretten som grunnlag for tvangsrealisasjon. Høyesterett har i en kjennelse av 15.01.2014 uttalt at det ikke er nødvendig for boet å tinglyse sin legalpanterett, boet kan gå direkte på en tvangsrealisasjon. Dette har også stor praktisk betydning i forhold til abandonering fra konkursboet, og må innebære at boets legalpanterett består etter en abandonering uten at det kreves tinglysing.

6 Tredjemannspant – forholdet til pant som indirekte er stilt til sikkerhet for skyldnerens gjeld
I forhold til boets legalpanterett i formuesgoder som tredjeperson har stilt som sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld er det i rettspraksis (Rt. 2012 s. 782) avklart at dette også gjelder der tredjeperson indirekte har stilt sikkerhet for skyldnerens gjeld. I den nevnte saken var pantet stillet til fordel for en bank som så hadde avgitt garanti til konkursskyldnerens leverandør. Boet kunne da kreve legalpanterett i tredjepersons formuesgode stilt som pant til fordel for banken. Uttalelsen fra Høyesterett strekker nok også videre til mer indirekte og avledede sikkerhetsstillelser fra tredjemann for konkursskyldnerens gjeld.

7 Tredjemannspant – ikke krav om at det er effektiv gjeld under panteretten
Dersom legalpanteretten gjøres gjeldende i formuesgoder som tredjeperson har stilt til sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld, er det et krav om at dette pantet består på konkursåpningstidspunktet. Det er imidlertid ikke krav om at det er gjeld knyttet til sikkerheten på konkursåpningstidspunktet, slik at også ”tomme” panteretter kan resultere i legalpant for boet. Det fremgår av Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2012 s. 782. Kjennelsen fra Høyesterett står i en viss kontrast til en uttalelse fra Finansklagenemnda Bank i sak 2010-092 hvor det forutsettes at dekning må tas innenfor det beløp som realkausjonen er effektiv for (hovedstol i gjeldsforholdet), og slik vi ser det gir uttalelsen neppe uttrykk for gjeldende rett.

8 Tredjemannspant - beregning av legalpantekravet
Der boet tar legalpant i eiendeler som er eid av tredjeperson som er stilt til sikkerhet for konkursskyldnerens gjeld, oppstår spørsmålet om hvordan man skal beregne størrelsen på legalpanteretten. I henhold til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling skal man fremdeles ta utgangspunkt i formuesgodets verdi, men legalpanteretten begrenses av beløpsbegrensningen i kausjonsavtalen. Det tenkes videre at legalpanteretten skal spise av panthavers rett til dekning for sitt gjeldskrav. Dersom formuesgodet eksempelvis er verdt kr 10 000 000, og det er stilt realkausjon i formuesobjektet for kr. 500 000, kan hele realkausjonsbeløpet bli beslaglagt av boets legalpanterett (5 prosent av formuesgodets verdi) og panthaver kan ende uten dekning. Det kan diskuteres om dette er en god løsning, men den er lagt til grunn i praksis.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss: