Høyesterett om utforming og forståelse av garantier «Silvercoin-dommen»

Det siste året har Høyesterett hatt tre interessante dommer om tolkning av garantier. Den siste dreier seg om investeringsselskapet Silvercoin Industries AS som hadde avgitt en garanti til Norsk Tillitsmann ASA (på vegne av obligasjonseierne) til sikkerhet for innfrielse av forpliktelser under visse låneavtaler hvor Thule Drilling ASA var låntaker.

Det sentrale spørsmålet var om garantien var å anse som en selvstendig påkravsgaranti eller som en ordinær selvskyldnergaranti. Var den en selvstendig garanti, pliktet Silvercoin å betale uavhengig av eventuelle innsigelser som kunne reises etter det underliggende forhold.

Høyesterett kom etter en ganske konkret vurdering til at det var en ordinær selvskyldnergaranti.

Det prinsipielt interessante med dommen er at retten kom til at det var en ordinær selvskyldner-garanti til tross for at det fremgikk at garantien skulle være «immediately due on first demand» samt andre formuleringer som i finans-dokumentasjon er antatt å medføre at garantien er en selvstendig påkravsgaranti. Det retten indirekte sier er at siden denne begrepsbruken ikke er så kjent utenfor bankverdenen, kan man ikke forvente at Silvercoin forstod betydningen av disse begrepene.

Hvis man skal utlede noe generelt av dommen på dette punkt, så må det bli at bankene i større grad må forklare også profesjonelle parter betydningen av dokumentasjonen. Det tradisjonelle standpunktet at en profesjonell part selv må ta ansvaret for å sette seg inn fagterminologien i en avtale står neppe så stødt som mange har trodd.

Relaterte artikler:
Innledning: Sikkerhetsretter, kausjoner

Våre advokattjenester:
Dokumentasjonsutarbeidelse

Kontakt:
Advokat/partner Harald Sætermo – mob: 90650410 – epost: has@rime.no