2.1.10. Salgspant

 

Ved salg av løsøre kan det avtales pant i det solgte til sikkerhet for selgerens krav på kjøpesummen med tillegg av renter og omkostninger. Det kan også avtales pant i det solgte for lån som tredjeperson (en bank) har ytet kjøperen som hel eller delvis betaling av kjøpesummen mv og hvor kjøpesummen betales direkte fra långiveren til selgeren. Til forskjell fra andre pantekategorier, er det altså her et krav til sammenheng mellom panteretten og det krav som sikres.

 

Panteloven inneholder en nærmere avgrensning av hvilke løsøregjenstander som kan beheftes med salgspant, og det stilles krav til innholdet av avtalen om panterett.

 

Ved forbrukerkjøp oppnås rettsvern som et utgangspunkt ved at partene avtaler det skriftlig senest samtidig som tingen blir overgitt til kjøperen. Utenfor forbrukerkjøp må salgspant som være avtalt senest samtidig med overgivelse av salgstingen til kjøperen for at salgspantet som et utgangspunkt skal ha rettsvern. Hvis denne avtalen ikke er skriftlig, må den bekreftes skriftlig av en av partene uten ugrunnet opphold etter overlevering. Dersom det er motorvogn som er registrert etter reglene i vegtrafikkloven, må panteretten i tillegg tinglyses på kjøperens blad i Løsøreregisteret.

 

Panteloven inneholder også nærmere bestemmelser om bortfall av salgspanterett, blant annet som følge av sammenføyning, bearbeidelse og foreldelse.

 

Salgspant går som regel foran pant i kjøperens driftstilbehørspant eller varelagerpant.

 

Reglene om salgspant er langt på vei gitt tilsvarende anvendelse på avtaler om finansieringsleie og avtaler om salg med eiendomsforbehold mv.