2.1. Panteretter

 

En panterett er en særrett for pantekreditor til å søke dekning for gjelden (forenklet omtalt som pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet) til fortrengsel for andre kreditorer. Panteloven (lov 1980/2) regulerer de fleste panteretter etter norsk rett, men det finnes også særskilte lover som regulerer panteretter – slik som sjøloven. Det er også gitt utfyllende forskrift til panteloven.

 

Pantelovens regler er i utgangspunktet preseptoriske, det vil si at man ikke kan avtale seg til panteretter som ikke er i samsvar med lovens system. For at panteretter skal fungere etter sin hensikt, må de skaffes rettsvern mot tredjeparter. Ofte oppnås rettsvern ved registrering i et register, eller ved overlevering av formuesgodet som pantsettes.

 

Siden en panterett skal kunne realiseres for å gi dekning til pantekreditor, forutsettes det at formuesgodet kan omsettes. Det må også være tillatt å ta pant i det aktuelle formuesgodet.

 

Hvilke gjeldskrav som er sikret ved en avtalt panterett, må avgjøres ved en tolkning av avtalen og stiftelsesgrunnlaget for øvrig. Et reelt pantebrev vil vanligvis gi uttrykk direkte for hvilke krav som er dekket, mens et gjort pantebrev ikke inneholder uttømmende opplysninger om krav som er dekket og forholdet må kartlegges nærmere.

 

Et pantedokument kan inneholde separat skylderklæring, og kalles da gjerne en pantobligasjon. Hvis det ikke er inntatt skylderklæring, kalles dokumentet gjerne et skadesløsbrev.

 

Hvordan panteretter kan realiseres, følger av nærmere regler i tvangsfullbyrdelsesloven (lov 1992/86) og panteloven. For øvrig finnes det en rekke andre lovbestemmelser som regulerer panteretten og panthavers stilling, og disse bestemmelsene vil ofte gå foran pantelovens generelle regler i motstridstilfeller.

 

Norsk rett bygger på et system hvor panthaver må ta pant i det enkelte formuesgode, eller i en nærmere angitt gruppe av formuesgjenstander. Etter norsk rett er det forbudt å ta pant i alt en person eier, og det finnes heller ikke en ordning som den svenske «företagsinteckning» som forenklet sagt omfatter pant i en virksomhets eiendeler. I tillegg til at formuesgodet må identifiseres og pantsettes særskilt, er det som et utgangspunkt rettsvernkrav at størrelsen på panteretten fastsettes beløpsmessig. Nedenfor følger en kort gjennomgang av de mest sentrale panterettskategoriene, og hvordan man kan etablere pant etter disse.

 

Det er en rekke panteformer som er forbeholdt «næringsdrivende». I henhold til panteloven og panteforskriften omfatter begrepet «næringsdrivende» flere enn det man i alminnelig språkbruk tenker på som næringsdrivende, blant annet idrettslag og humanitære organisasjoner.

 

Hva gjør advokaten?

Ved finansieringsoppdrag lager som regel advokaten til de pante- og sikkerhetsretter som skal sikre oppfyllelse av låntakerens forpliktelser. I noen tilfeller dreier det seg om etablering av enkle panteretter, i andre tilfeller må det lages til mer komplekse avtaler som blant annet hensyntar andre kreditorer og særskilte sikkerhetsarrangement.