2.3. Kapitaldekning

 

Finansinstitusjoner og et utvalg andre foretaksformer innen finanssektoren er underlagt særskilte krav til kapitalisering i forhold til deres virksomhet. Bakgrunnen for kapitaldekningsreglene er finansinstitusjonene er sentrale aktører i forhold til næringslivet og samfunnet for øvrig, og det er derfor nødvendig å stille krav til deres finansielle stabilitet. Reglene om dette er tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven (lov 1988/40), regler som gjennomfører Baselkomiteens retningslinjer for beregning av kapitaldekning (Basel II) jf. EUs Capital Requirement Directive (CRD, direktiv 2006/49).

 

Kapitaldekningsreglene er kompliserte, men hovedprinsippet er foretakene skal ha en ansvarlig kapital som skal stå i et visst forhold (dekning) til den risiko finansinstitusjonen er eksponert for. Man omtaler gjerne kapitaldekningsregelverket til å ha tre grunnkrav eller pilarer, som oppsummert omfatter:

  • Et prosentvis minstekrav til ansvarlig kapital (kjernekapital og tilleggskapital) i forhold til beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko,
  • Krav om at den ansvarlige kapital er forsvarlig sett i forhold til den spesifikke risiko og omfang på virksomheten som institusjonen utøver,
  • Krav til publisitet knyttet til institusjonens virksomhet, risiko og ansvarlige kapital noe som blant annet skal sørge for riktig prising av innlånt kapital.

Det er i tillegg et omfattende regelverk knyttet til dette med utfyllende regler, krav til konsolidering og rapporteringsregime for institusjonene.

 

Finanskrisen medførte at kapitaldekningsreglene ble satt under et kritisk lys, og Baselkomiteens nye retningslinjer for kapital og likviditet (Basel III) vil bli implementert i CRD IV og i norsk rett.