1. Verdipapirmarkedet

 

Verdipapirer eller finansielle instrumenter er samlebegrepet for papirene og rettighetene til slike som omsettes på verdipapirmarkedet. Det er imidlertid mer riktig å si at det finnes flere markeder og markedsplasser for verdipapirer, som både kan deles inn etter formen på omsetning eller omsetningsplassen og etter hva som omsettes på markedet.

 

Hva det gjelder formen for omsetning eller omsetningsplassen, kan transaksjoner med finansielle instrumenter skje ved direkte kontakt mellom selger og kjøper, eventuelt ved at disse lar seg bistå av en megler. Slik direkte kontakt kan i prinsippet skje både i forhold til noterte og unoterte finansielle instrumenter.

 

En betydelig andel av transaksjonene med noterte finansielle instrumenter skjer i dag på en regulert markedsplass eller en børs. Børsloven – eller formelt riktig lov om regulerte markeder (lov 2007/74) – inneholder de sentrale offentligrettslige regler for regulerte markeder i Norge. Et regulert marked etter loven er et foretak som beslutter opptak til handel av finansielle instrumenter på markedet, og som organiserer eller driver et handelssystem som er åpent for flere parter og som legger rette for regelmessig omsetning av noterte instrumenter i samsvar med lov, forskrift og objektive handelsregler fastsatt av markedet selv. Børs er en type regulert marked, men er underlagt et enda strengere regime enn et ordinært regulert marked. Det kreves konsesjon etter børsloven for drift av regulert marked.

 

Børsloven gjennomfører kravene som følger av EU-direktivet Markets in Financial Instruments Directive (MiFID) til regulerte markedsplasser, og som ellers på børs- og verdipapirområdet er det betydelig innflytelse fra EU på norsk rett. Børsloven inneholder nærmere regler med krav til regulerte markeder, virksomhetsregler og tilsynsregler.

 

Multilaterale handelsfasiliteter (MHF) er en konsesjonspliktig tjeneste etter verdipapirhandelloven, men har likhetstrekk med et regulert marked. Forskjellen ligger hovedsakelig i at en MHF er en konsesjonspliktig tjeneste etter verdipapirhandelloven og ikke etter børsloven. En MHF trenger heller ikke å fungere regelmessig, og en MHF trenger ikke å beslutte opptak til handel av finansielle instrumenter. Både et verdipapirforetak og et regulert marked kan få tillatelse til å drive en MHF.

 

For unoterte aksjer har Norges Fondsmeglerforbund et informasjonssystem for tilknyttede selskap – OTC-listen – hvor blant annet selskaps- og kursinformasjon fremgår.

 

Det er også vanlig å skille mellom ulike markeder avhengig av hva som omsettes. Et sentralt skille er mellom markedet for egenkapital – fortrinnsvis aksjemarkedet – og markedet for fremmedkapital (kredittmarkedet) – fortrinnsvis knyttet til obligasjoner, sertifikater og pengemarkedsinstrumenter.

 

Et annet skille kan trekkes mellom førstehånds- og andrehåndsmarkedet. Førstehåndsmarkedet er betegnelsen på markedet for nyutstedelse av verdipapirer, enten knyttet til egenkapitalinstrumenter eller til fremmedkapitalinstrumenter. Andrehåndsmarkedet er betegnelsen på markedet for omsetning av allerede utstedte finansielle instrumenter.