1. Generelt

 

Innledning

Mislighold kan oppstå for alle avtaletyper i finanssektoren. I dette avsnittet har begrenset oss til å ta for oss mislighold av lån og kredittavtaler siden dette er en hyppig forekommende problemstilling som er viktig i det praktiske liv.

 

Når foreligger mislighold?

Låne- og kredittavtalene som er i bruk i det norske markedet vil vanligvis ha en inngående regulering av hva som kreves av låntakeren og når låntakeren er i mislighold.

 

I forbrukerforhold regulerer ufravikelig lovgivning vilkårene for når mislighold foreligger, og denne lovgivningen danner også et viktig bakteppe for å tolke misligholdsklausuler utenfor forbrukertilfellene.

 

Avtaler som er forfattet i henhold til norsk kontraktstradisjon benytter vanligvis begreper som er godt utviklet i norsk praksis og teori. Avtaler som følger en anglo-amerikansk kontraktstradisjon (LMA-avtalene er praktisk viktige i det norske markedet) bruker derimot begreper som har fått et innhold i sin hjemlige jurisdiksjon, og manglende bevissthet om innholdet av formuleringene hos de norske parter reiser særlige tolkningsspørsmål.

 

Misligholdsklausulene er ofte bygget opp med en varslingsplikt til låntakeren, og hvor låntakeren har en rett til å korrigere forholdet innen en frist (remedy-periode) før kreditor gis rett til å erklære mislighold.

 

Det er også vanlig av låne- og kredittavtalene har regulering av kryssmislighold. Kryssmislighold i sin enkle form innebærer at låntakerens mislighold under en annen låne- eller kredittavtale resulterer i mislighold under den foreliggende avtalen.

 

Erklæring av mislighold må ikke forveksles med oppsigelse av løpende kreditter. En oppsigelse krever vanligvis ikke mislighold fra låntakeren. Oppsigelsen er gjerne knyttet til en oppsigelsesfrist hvoretter kreditten skal innfris.

 

Hva gjør advokaten?

Advokaten bistår på dette stadiet først og fremst med en vurdering av om avtalens vilkår for mislighold er oppfylt. En erklæring av mislighold kan ha store konsekvenser for låntakeren, og det er derfor viktig å ha et forsvarlig grunnlag før erklæringen avgis. Advokaten kan også rådgi om hvilke beføyelser som står til rådighet for kreditor, og hva som er en hensiktsmessig videre fremgangsmåte. Det kan også være nødvendig å iverksette ytterligere tiltak for ivaretakelse av kreditors interesser.