Finanstilsynet fastsatte tidligere i år retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis hvor det ble stilt krav til bankenes og andre finansforetaks kredittvurdering. Det er ikke vanskelig å gi tilslutning til krav om en forsvarlig kredittvurdering, men det må likevel kunne spørres om regelverket har blitt for strengt.

Høyesterett avsa tidligere i sommer en prinsipielt viktig dom og kjennelse om hvilket lands rett som avgjør om en panterett i internasjonale forhold er ugyldig, mangler rettsvern og kan omstøtes. I tillegg ble det avklart om norske domstoler kan behandle et slikt søksmål fra boet når kreditor er utenlandsk. Vi har sett på hovedpunktene.

I henhold til finansforetaksloven § 16-4 skal banker motta kontanter og gjøre innskudd tilgjengelige for kundene i form av kontanter, alt i samsvar med kundenes forventninger og behov. Spørsmålet som kom opp for Finansklagenemnda i vår var om banken kan kreve særskilt gebyr for håndtering av relativt store kontante innskudd og uttak, særskilt når kunden bruker banken bare til kontantuttakene.

I inkasso har det vært en gjengs oppfatning at to terminers mislighold tilsa vesentlig mislighold. Den siste tiden har vi fått noen avgjørelser som tilsier at denne tommelfingerregelen muligens må revurderes.

Finansklagenemnda er med virkning fra 01.01.2017 godkjent som klageorgan etter lov om klageorganer for forbrukersaker. For å tilpasse seg til det nye lovverket, er både vedtektene og saksbehandlingsreglene endret. Nedenfor har vi sett på endringene – fortrinnsvis med fokus på Finansklagenemnda Bank.

Finansdagen – som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS) – blir i år avholdt 15. mars på KS Agenda Møtesenter i Oslo. Dette er en kursdag særlig rettet mot advokater og jurister som jobber med bank- og finansjus, og i år er det særskilt fokus på låneavtaler.

Med finansforetaksloven ble bankene pålagt å tilby og motta kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. Ved innføring av bestemmelsen lot man det være opp til bankene å finne hensiktsmessige løsninger for å oppfylle lovens krav. Nå har imidlertid Finansdepartementet sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste kontanthåndteringsplikten – i første omgang begrenset til regulering av plikten i krisesituasjoner.

Det er veldig vanlig at kontohaver gir andre fullmakt til å disponere sin konto. Men hvis andre enn kontohaver skal disponere konto, krever det en skriftlig fullmakt som kan dokumenteres i ettertid. Dette ble understreket av Finansklagenemnda Bank i en nylig uttalelse.

Finansdepartementet har nå fastsatt samleforskriften til finansforetaksloven. I tillegg er det fastsatt endringer i forskrifter som ikke blir opphevet med samleforskriften. Finansforetaksloven erstattet som kjent sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og deler av forsikringsvirksomhetsloven. Til disse hørte det en rekke forskrifter, og med samleforskriften blir 50 av dagens forskrifter erstattet.

Norske husholdningers forbruksgjeld har nesten fordoblet seg siden 2008, noe som til dels tilskrives omfattende markedsføring av forbruksgjeld. Med høyt opptak av forbruksgjeld antas det å følge gjeldsproblemer for husholdningene, og fra myndighetshold er det ønskelig å motvirke denne utviklingen. Barne- og likestillingsdepartementet har fått utarbeidet et forslag til nye regler om markedsføring av kreditt. Nedenfor har vi sett på hovedpunktene i det som foreslås.